Medan det offisielle Noreg smykka seg med å stille krigsforbrytarar for retten i rettsoppgjeret, vart dei såkalla tyskertøsene straffa utan lov og dom, sjølv om dei ikkje hadde gjort noko kriminelt.

Flere kvinner enn antatt seilte på norske skip under krigen, men mange ble satt i land. – Noen mente det var for farlig. Andre mente det ikke «passet seg», sier historiker Thea Eriksen. 

Maiers dagbok er blitt et symbol på den norske jødeforfølgelsen. Skeivheten hennes snakkes det fremdeles ikke om, mener forsker Ingeborg Helleberg.

Vilde Haugrønning disputerte nylig med en avhandling om klesforbruk i norske husholdninger. Her utforsker hun hvordan klær ikke bare handler om mote eller å uttrykke identitet, men også er en måte å navigere sosiale forventninger, kjønnsroller og materielle forhold på. Kvinner blir ofte fremstilt som syndebukker når overdreven shopping blir debattert og satt i et miljøperspektiv. Fnnene til Haugrønning utfordrer imidlertid denne fortellingen ved å vise at at kvinner har et større forventningspress knyttet til hvordan de kler seg noe som påvirker garderobene. Samtidig er kvinner mer bevisste rundt eget klesforbruk enn det menn er, forteller hun i et tidligere intervju med Kilden magasin. 

Kilde: OsloMet

Gina Krog (1847–1916) var en av Norges viktigste kvinne­saksfor­kjempere, og i denne biografien går historiker og forfatter Kari Melby grundig til verks. Biografien belyser viktige temaer knyttet til likestilling i tiårene rundt århundreskiftet 1900: forsørgelse, ekteskap, reproduksjon og demografi, sedelighet og prostitusjon, demokratiske rettigheter og stemmerett. Vi får også et større innblikk i hvem Gina Krogh var som privatperson, selv om kildene her er sparsomme.

Kilde: Orkana forlag

Dette siste nummeret av Tidsskrift for kjønnsforskning, inneholder to vitenskapelige artikler og et debattinnlegg. Det handler blant annet om hvordan kvinnelige førsteamanuenser tenker om og reorienterer sitt arbeid etter sykmeldingsperioder, seksuell trakassering i politiet i Norge, og om hvordan makt, representasjon og demokrati har betydning for hvem som får være med på å forme samfunnsdebatten, og for hvem sin stemme som forstås som legitim i offentligheten. Redaktørene er Astri Dankertsen og Ann-Torill Tørrisplass.

Kilde: Kilden kjønnsforskning.no

Hvordan ble intime forhold mellom kvinner forstått i Norge tidlig på 1800-tallet? Dette undersøker Tonje Skjoldhammer i sin doktoravhandling: «Romantiske vennskap eller 'kaade og vellystige frictioner'»? ved hjelp av to kvinners historier: Petronelle Nielsen og Simonette Vold. Skjoldhammer belyser både hvordan kvinnene selv forstod sine intime forhold til andre kvinner og hvordan menneskene rundt dem tolket dem. Skjoldhammer finner at blant folk flest ble slike forhold sett på som interessante og uvanlige, men også som i hovedsak uproblematiske. Med denne avhandlingen løfter Skjoldhammer frem en skeiv historieskriving som ikke hovedsakelig fokuserer på forfølgelse og undertrykkelse, men viser at det også fantes spillerom og ulike former for aksept. Disputasen skjer ved Universitetet i Bergen 5. mai 2026.

Kilde: UiB

Den ferske rapporten fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) beskriver befolkningens syn på likestilling og undersøker hvordan dette henger sammen med blant annet kjønn, alder, utdanning, bosted og politisk stemmegivning. Vi får innsikt i et Norge preget av både bred støtte til likestilling og et økende kjønnsgap, særlig blant unge. Mange unge kvinner mener at det fortsatt er likestillingsutfordringer i samfunnet og støtter aktive likestillingstiltak. Blant unge menn er det en økende skepsis til likestillingspolitikk, og mange mener at likestilling er oppnådd. Rapporten er skrevet av ISF-forskerne Mari Teigen, Ragni Hege Kitterød, Edvard N. Larsen, Sara Seehus og Åsa Martine Nygaard Wik, som alle er tilknyttet CORE – senter for likestillingsforskning.

Kilde: CORE/Institutt for samfunnsforskning

Hvordan formes kvinnehjernen av hormonelle sykluser og livsfaser som pubertet, graviditet og overgangsalder? Og hvordan påvirker dette oss – biologisk, mentalt og følelsesmessig? Det nevrobiologiske grunnlaget for fasene kvinner gjennomgår er fortsatt lite kjent og uutforsket. Nå har hjerneforsker og psykolog Ann-Marie G. de Lange skrevet bok om hvordan kvinnehjernen endrer seg gjennom disse fasene.

Kilde: Cappelen Damm

Kapitlene i denne antologien er skrevet av arkeologer og historikere, teologer, kunsthistorikere og spesialister i kjønnsstudier, og har som mål å presentere nye perspektiver på hvordan vi behandler kjønn i fortiden.

Kilde: UiO