Hvorfor blir det så mye bråk på den internasjonale kvinnedagen når den første norske kvinnedagsmarkeringen handlet om fred?

Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.

Når Mari Teigen og Cathrine Holst gjør opp status for kjønnsmakt i likestillingslandet tjue år etter makt-og demokratiutredningen, finner de at likestillingen er kommet litt lengre på vei. Men at den stadig har vikeplikt.

I de siste årene har klima og kjønn kommet på den nordiske agendaen. Derfor er det oppsiktsvekkende at Forskningsrådet utelukker kjønn i ny klimautlysning, mener Helga Eggebø. 

En ny bok diskuterer begrepene som brukes om likestilling og mangfold i akademia. I praksis er utdanningsinstitusjonene ofte uenig om hva de betyr. 

Nå vil regjeringen innføre krav om kjønnsbalanse i private styrer. Men funker kjønnskvotering? Les hva forskerne på feltet synes om forslaget.

Hvor trykker skoen for dagens menn? spør programlederne i den 26. episoden av Kjønnsavdelingen.

Forrige uke leverte Kvinnehelseutvalget sin rapport. Ny kunnskap om kvinners helse har fortsatt ikke nådd utdanningen og behandlingsapparatet, mener forskere.

Canada, Mexico, og særlig Sverige er eksempler på land som brukte betegnelsen «feministisk» som del av sin utenrikspolitikk. At Ine Eriksen Søreide ikke gjorde det, passet henne og Norge bra, mener forsker. 

Distriktspolitikken er forankret i et ideal om en likestillingspolitikk som er innlemmet på alle plan. – Likevel er de kjønnede effektene av en endret distriktspolitikk et taust felt, sier professor emerita Halldis Valestrand.