I artikkelen «Colonial Care in the Nordics: Child Removal and the Politics of Disappearance» publisert i tidsskriftet Nora, skriver Lene Myong og Riikka Prattes om kolonialisme forkledd som omsorg.
– Hva er hovedfunnene i artikkelen?
– I artikkelen undersøker vi hvordan «omsorg» kan brukes til koloniale formål, og argumenterer for hvordan ekstrahering, eller utvinning, og assimilering er de to kjennetegnene som definerer denne formen for «kolonial omsorg» i den nordiske konteksten, forteller Prattes og Myong på e-post til Kilden magasin.
– Vi tar utgangspunkt i to historiske tilfeller av tvungen forflytting: Forflyttingen av barn fra Kalaallit Nunaat (inuittbarn fra Grønland) og adopsjonen av svarte tyske barn etter andre verdenskrig, til hvite danske familier. Gjennom disse eksemplene viser vi hvordan det å assimilere rasialiserte barn og ekstrahere deres affektive arbeid tjente et dobbelt formål: å bygge hvite danske familier og å styrke den danske nasjonalstaten.
– Hvorfor er funnene viktige?
– Denne historien om tvungen forflytning og assimilering er ikke bare et spørsmål om fortiden, forklarer forfatterne.
– Tvert imot er den sentral for å forstå hvordan Danmark etter dette har håndtert immigrantgrupper og rasialiserte befolkninger – inkludert transnasjonalt adopterte. Med andre ord bidrar en kartlegging av disse «tidligere» bortføringene og forflyttingene av barn til å forstå logikken bak dagens danske tilnærminger til «integrering».