Ny forskning viser at flere unge har «perfekte» karriereløp uten hull i CV-en. Samtidig har risikoen for å havne utenfor arbeidsmarkedet økt for noen menn med lav sosial bakgrunn. 

Selv om gutter i snitt får lavere karakterer enn jenter, er de mer positive til karakterbasert opptak til videregående skole. – Kjønnsforskjellen overrasket oss, sier forsker.

I flere prestisjeutdanninger har kvinneandelen passert 20 prosent, og vel så det. I yrkesfagene ligger den fortsatt mellom én og tre. Professor Inger Vagle mener det sier noe om hvor likestillingspolitikken retter innsatsen.

Hvis du er gutt med innvandrerforeldre, er sjansen mindre for et vellykket yrkesfaglig utdanningsløp enn for gutter med majoritetsbakgrunn. 

Når man ser at både menn og kvinner har bidratt til sykepleiens utvikling, blir det tydelig at man ikke er et unntak. Man blir en del av en felles profesjonell tradisjon, mener Ben Farid Røjgaard Nielsen, lektor ved Københavns Professionshøjskole.

Dette paradokset er utgangspunktet for en ny bok om temaet: – Vi ønsker å røske opp i samfunnsdebatten om utenforskap, sier redaktørene. 

Veldig gøy å prøve å forstå hva ungdommer som skal velge høyere utdanning vektlegger, sier Thora Bjørke Sandberg.

Opptakssystemet favoriserer de eldste skolebarna, slår forsker fast. Er fleksibel skolestart løsningen?

Kvinner tar mer utdanning enn menn og vinner mer på det. Men menn tjener mer enn kvinner uavhengig av utdanning.

Ja, svarer læreren, tja, sier forskeren. Er det påstanden om feminisering av skolen og merkelappen omsorgsyrke som skremmer vekk menn fra lærerutdanningen?