Det er fortsatt få menn som velger yrker som sykepleie, sosionom og grunnskolelærer. I en ny artikkelserie spør vi forskerne om hvorfor.

Den massive utbyggingen av lokale høyskoler på 60-, 70- og 80-tallet hadde ingen effekt på om kvinner og arbeiderklasseungdom begynte å studere, viser ny doktorgrad.

En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen.

Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.

Den ungarske forskeren mottar Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi. Kjønnsforskning er som gruvens kanarifugl, sier hun.

Regelverket legger ikke til rette for at folk skal endre juridisk kjønn på impuls, ifølge juseksperter. 

En ny bok diskuterer begrepene som brukes om likestilling og mangfold i akademia. I praksis er utdanningsinstitusjonene ofte uenig om hva de betyr. 

Kjønnsbalansen har blitt bedre i svært mange fagdisipliner, men ingeniørfaget er en etternøler. En løsning er å vise frem hva som skjer når kjønnsperspektivet mangler, mener svensk forsker.

Dagens ordning med kjønnspoeng er ikke effektiv nok for å sikre kjønnsbalanse i manns- og kvinnedominerte utdanninger, mener leder av offentlig utvalg.

Vi vet mye om kjønn og akademia, både som arbeidsplass og innen kjønnsdelte utdanningsvalg. Men hva tenker studentene på kjønnsdelte fag om dette, spør Maren Teresie Garmann Launes. Hun har skrevet første innlegg i Kildens masterblogg.